8 ting å tenke på før du sier opp jobben for å starte bedrift

Alle kjenner noen som sa opp jobben for å "følge drømmen" og endte opp tilbake i jobbmarkedet seks måneder senere, utbrent og blakk. Startup-kirkegården er full av folk som hoppet før de så seg for.

Men her er greia: å starte bedrift trenger ikke være et blindt hopp. De som lykkes er som regel de som gjorde hjemmeleksen først. Ikke endeløs planlegging, men smart risikoreduksjon.

Hvis du vurderer å ta spranget, her er åtte ting det er verdt å tenke på før du leverer oppsigelsen.

1. Må du egentlig si opp?

Dette høres kanskje rart ut i en artikkel om å si opp jobben, men hør meg ut.

De fleste bedrifter i tidlig fase trenger faktisk ikke 8-10 timer av tiden din hver dag. I starten holder du på å finne ut av ting. Teste ideer. Snakke med potensielle kunder. Bygge en prototype. Dette kan ofte gjøres på kvelder og helger.

Den romantiske fortellingen er "brenn skipene og gå all in." Den praktiske virkeligheten er at å beholde inntekten din mens du validerer ideen reduserer risikoen dramatisk. Du tenker klarere når du ikke er bekymret for husleien.

Spør deg selv: Kan jeg teste denne ideen mens jeg fortsatt er ansatt? Kan jeg få min første betalende kunde før jeg sier opp? Kan jeg bygge en enkel versjon av produktet på fritiden?

Hvis ja, gjør det først. Si opp når du har bevis på at det fungerer, ikke bare en magefølelse på at det kanskje kan funke.

2. Finnes det faktisk et marked?

En av de vanligste feilene er å bygge noe ingen vil ha. Du har en idé du er begeistret for, du antar at andre vil være det også, og du bruker måneder på å bygge før du oppdager at markedet ikke finnes.

Her er en reframe som kan hjelpe: konkurranse er validering, ikke en trussel.

Når du undersøker ideen din og finner ti andre selskaper som gjør noe lignende, kan førsteinstinktet være "markedet er mettet." Men tenk på det annerledes. De selskapene eksisterer fordi det er etterspørsel. De har allerede bevist at folk vil betale for dette.

Jobben din er ikke å finne et tomt marked. Det er å finne et hull i et eksisterende. Kanskje de nåværende alternativene er for trege, for dyre, for kompliserte, eller dårlig designet. Kanskje de ignorerer en spesifikk kundegruppe. Kanskje kundeservicen deres er elendig.

Se etter selskaper i ditt område som gjør det bra. Det er beviset ditt på at konseptet fungerer. Så finn ut hva de mangler.

3. Hvor kapitalintensivt er dette egentlig?

Folk faller gjerne i to leire. Noen antar at de må hente inn millioner før de kan starte. Andre antar at de kan bootstrappe med null investering. Begge tar som regel feil.

Her er en bedre tilnærming: la MVP-en definere tallet, ikke antakelsene dine.

Hva er den minste, enkleste versjonen av produktet eller tjenesten din som faktisk ville vært nyttig for en ekte kunde? Ikke versjonen med alle funksjonene du drømmer om. Versjonen som løser kjerneproblemet og ingenting annet.

Når du har definert det, kan du faktisk estimere hva det ville koste å bygge. Kanskje det er 10 000 kr. Kanskje det er 100 000 kr. Tallet bør komme fra research, ikke fra et tall du trakk ut av løse luften.

For tjenester er kapitalbehovet ofte nær null. Er du konsulent, designer eller frilanser, trenger du kanskje bare en laptop og litt tid. For produkter trenger du kanskje materialer, en prototype, eller hjelp fra en kontraktør. Men det er sjelden så mye som folk tror.

Målet er å finne minimum: hva er det minste beløpet jeg trenger for å få noe ekte foran kunder?

4. Hva er din personlige runway?

Dette er annerledes enn bedriftskapital. Dette handler om deg.

Hvis du sier opp jobben i morgen, hvor mange måneder kan du overleve uten inntekt? Vær ærlig. Legg sammen de faktiske månedlige utgiftene dine. Husleie, mat, forsikring, abonnementer, alt. Legg til 10% for uforutsette kostnader. Gang med 3, så med 6.

Det er ditt 3-måneders og 6-måneders overlevelsestall.

Hvis du ikke har det spart opp, legger du enormt press på en allerede usikker situasjon. Du vil ta dårligere beslutninger fordi du er desperat. Du vil ta dårlige kunder eller kutte hjørner fordi du trenger penger nå.

De beste gründerne jeg kjenner hadde runway før de hoppet. Ikke nødvendigvis år, men nok til å tenke klart. Nok til å si nei til feil muligheter. Nok til å overleve noen måneder med bygging før inntektene sparker inn.

Og her er den ubehagelige sannheten: selv om du planlegger å hente penger, kan det hende du ikke klarer det. Du har ingen kunder, ingen traction, ingen bevis. Investorer ser hundrevis av pitcher som din. Å ha personlig runway betyr at du ikke satser alt på at noen andre sier ja.

5. Har du noen som faktisk ville betalt?

Ikke "tror du folk ville betalt for dette." Har du konkrete mennesker som har fortalt deg at de ville betalt for dette?

Det er et stort gap mellom "det er en kul idé" og "her er kortet mitt." Venner og familie vil si at ideen din er bra fordi de er glad i deg og vil støtte deg. Det er hyggelig, men det er ikke validering.

Ekte validering ser slik ut:

Snakk med folk som faktisk ville vært kundene dine. Ikke mammaen din. Ikke studiekompisen din (med mindre de faktisk er i målgruppen din). Finn folk som har problemet du prøver å løse.

Spør dem hvordan de håndterer det i dag. Spør dem hva de ville betalt for en bedre løsning. Og her er den virkelige testen: tilby dem en tidlig-fugl-rabatt. "Hvis du melder deg på nå, får du 50% avslag når det lanseres." Se om de faktisk forplikter seg.

Hvis de ikke vil betale selv med kraftig rabatt, forteller det deg noe viktig. Hvis de vil, har du nettopp fått din første validering og kanskje din første kunde.

Vær forsiktig med hvem du spør, da. Du trenger folk som vil si nei til deg. Du trenger ærlige tilbakemeldinger, ikke oppmuntring. Folkene som sier "jeg ville ikke brukt dette fordi..." er mer verdifulle enn de som sier "ja, høres kult ut."

6. Hvilke ferdigheter har du vs. hva trenger du?

Ta en realistisk inventar.

Hvis du vil bygge en app men ikke kan kode, er det et betydelig gap. Du må enten lære (som tar tid) eller leie inn noen (som tar penger). Hvis du vil starte et markedsføringsbyrå men aldri har kjørt en kampanje, samme problem.

Kartlegg hva bedriften faktisk krever:

• Hvilke ferdigheter er essensielle for å levere produktet eller tjenesten?
• Hvilke av disse har du allerede?
• Hvilke må du tilegne deg eller outsource?

Noen ganger er det bra å innse at du ikke har ferdighetene. Det kan bety å samarbeide med noen som utfyller deg. Det kan bety å starte med noe enklere som du faktisk kan gjennomføre. Det kan bety å bruke seks måneder på å lære før du sier opp jobben.

Det verste utfallet er å si opp, innse at du faktisk ikke kan bygge tingen, og scramble for å finne ut av det mens runwayen brenner.

7. Hvordan kan du være annerledes?

Du har validert at et marked finnes. Du har funnet konkurrenter. Nå: hvorfor skulle noen velge deg over dem?

Her er de gode nyhetene. Som noen som akkurat starter, har du fordeler som etablerte selskaper ikke har:

Fart. Du har ingen legacy-kode, ingen teknisk gjeld, ingen "men vi har alltid gjort det sånn." Du kan bygge funksjoner på timer som ville tatt et stort selskap måneder med møter og godkjenninger.

Fokus. Du kan være besatt av et smalt problem. Store selskaper sprer oppmerksomheten over dusinvis av produkter og tusenvis av kunder. Du kan gå dypt der de går bredt.

Fleksibilitet. Ingen eksisterende kunder betyr ingen som klager når du endrer ting. Du kan pivotere over natten hvis du lærer noe nytt.

Personlig touch. Du kan svare på hver e-post personlig. Du kan ta samtaler med kunder. Du kan gi et nivå av oppmerksomhet som skalerer dårlig for store aktører.

Moderne verktøy forsterker dette. Med Cursor, Lovable og lignende verktøy kan en sologründer bygge ting som ville krevd et team for fem år siden. Spillefeltet har aldri vært mer utjevnet.

Finn ut hva din edge er. Kanskje det er leveringshastighet. Kanskje det er pris. Kanskje det er å målrette en underserved nisje. Kanskje det bare er å bry seg mer enn de etablerte gjør. Men vit hva det er før du starter.

8. Sett en deadline

Denne er ukomfortabel, men viktig.

De fleste som starter bedrifter setter ikke et punkt der de vil revurdere. De driver. "En måned til." "La meg bare prøve denne ene tingen." "Det er i ferd med å snu." Og før de vet ordet av det har det gått to år uten noe å vise til. Det er sunk cost-fellen i aksjon: du fortsetter fordi du allerede har investert så mye, ikke fordi bevisene sier at du bør.

Sett en deadline på forhånd. Ikke "jeg skal jobbe med dette for alltid til det fungerer." Noe konkret: "Hvis jeg ikke har betalende kunder innen måned 6, tar jeg et steg tilbake og evaluerer om jeg skal fortsette."

Dette gjør flere ting.

Det skaper urgency. Tid er penger, spesielt når du brenner runway. Jo raskere du kan validere eller invalidere ideen din, jo raskere kan du enten doble ned eller gå videre til noe bedre.

Det forhindrer scope creep. Når du har en deadline, begynner du å spørre "hva kan jeg kutte for å komme til MVP raskere?" i stedet for "hvilke funksjoner bør jeg legge til?" Du fokuserer på det essensielle.

Det tvinger ærlig evaluering. Uten en deadline er det lett å fortsette å fortelle deg selv en historie. Med en må du faktisk se på tallene og bestemme om dette fungerer.

Og her er oppsiden: å få kunder tidlig gir compound-effekt. Din første kunde gjør den andre enklere. Din tiende gjør den tjuende enklere. Jo raskere du validerer, jo raskere begynner det hjulet å spinne. (Vil du dykke dypere inn i dette, les om rentes rente-effekten.)

Konklusjonen

Å si opp jobben for å starte bedrift kan være en av de beste beslutningene du noensinne tar. Det kan også være en av de verste. Forskjellen er som regel ikke flaks eller talent. Det er forberedelse.

Gründerne som klarer det er som regel de som:

• Testet før de hoppet
• Forsto markedet sitt
• Kjente tallene sine
• Hadde runway til å tenke klart
• Fant ekte kunder, ikke bare supportere
• Var ærlige om hullene sine
• Visste hva deres edge var
• Satte grenser for forpliktelsen sin

Gjør hjemmeleksen. Reduser risikoen. Så, når du sier opp, si opp med selvtillit.